tirsdag 28. februar 2012

Eit streif av vår.

"

Idag har våren vore på besøk her i bakkane, retteleg flott var det idag med fleire timar solskin, 7-8 plussgrader og fuglekvitr i busk og kratt så det var ein fornøyelse å være ute og plukke kvist og putle på ei stund. No har eg fått rydda ihop all kvisten på den nye stykket. Foreløbig ligg den i tre store dungar men planen er at eg skal få malt opp ein del av det på kompostkverna litt etter litt og bruke det i gangane, som strø i komposthaugen og som toppdekke i enkelte bed. Vi får sjå kva som skjer og ta ein dag i gongen.



Idag var det fyrste dagen krokusane opna seg i 2012 - "rekordtidleg" 28. februar.
Både den gule Crocus chrysanthus 'Saturnus' (bilde øverst på sida) og bildet under som viser den same for nokre dagar sidan då den stod i knopp og bare venta på at sola skulle varme den opp så den kunne falde ut begerblada i all si prakt.
- Den lys blå krokusen over trur eg heiter 'Blue Pearl' om eg ikkje tek feil - også den er nydelig.



At blåveisen også opna sin fyrste blomst idag hadde nesten gått meg forbi, så eg måtte til med ei ekstra fotorunde for å få vise fram "det store under" - den fyrste blåveisen!


Snøklokkene har alt blomstra ein heil månad no, i vekslande kår. Av og til frost og snø, men dagar som idag struttar dei av livsglede - her eit bilde frå 17. februar.


Så vil eg presentere nokre bilder frå det nye stykket vårt

Her står eg i nederste del av det som er vår opphavelege eigedom, vi ser murkanten som markerer grensa mellom vår hage og naboeigedomen. Her stod det tidlegare eit gjerde som eg har fjerna. Ein heil del småtre og kratt er fjerna og no har eg plukka kvist og raka så det ser ryddig ut. Vi skimtar også ein bit av den kommunale vegen som går nedanfor som inndirekte er årsaka til at vi skal overta det mellomliggande arealet.

På bildet over ser vi samme arealet frå den andre kanten.......

Så snur eg meg 180 gr. (mot nord) og tek bilde den andre vegen, mot uthuset og drivhuset. Om nokre veker vert bakkane der fulle av kvitveis....
På arealet nedanfor uthuset/drivhuset er det jamnare terreng så om eg får rydda det for busk og kratt og reparere ei dreneringsgrøft er plana at det skal plantast frukttre der. Det arealet kan slåast med plenklippar når det vert rydda.


Også ein liten bekk renn under vårt opphavelege areal, men på nedsida - på det nye stykke er der open bekk som eg ser for meg at eg ein gong i tida kan få gjort litt meir ut av....
Godt å ha planer, men det er lang veg frå planer til å sette det ut i livet i praksis.

fredag 17. februar 2012

Snøklokketid


Under kjeglegrana har snøklokkene blomstra sidan tidleg i Janauar, der står dei lunt og godt og beskytta mot snø. Om jorda frys til og telen ligg i marka dei fleste stadane i hagen har dess det lunt og godt.



Då har vi komme over midten av februar i år og, skal seie tida går fort mot vår og sommar igjen.
Her har snøklokkene vore i blomst i fleire veker alt. Periodevis over og under snøen. Heldigvis har vi vore forskåna for dei store snømengdene til no denne vinteren, så alt i alt må eg seie denne vinteren har vore fantastisk flott. Dei som kjenner meg veit at eg ikkje likar snø iallefall.

Snøklokkene derimot er noko av det finaste eg veit - iallefall no på denne tida når det ikkje er noko anna som blomstrar utanom snøklokka og av og til ein og ennan Primula som år om anna kan framvise ein blomst no og då gjennom heile vintteren dersom veirforholda tillet det.


I morelltrebedet blomstrar snøklokkene flott. Ellers dukkar dei opp mange stadar i hagen etterkvart som dei er klare til det. Somme stadar ligg det fortsatt flekkar med snø og is og for all del det kan enno komme mykje snø denne vinteren, men den verste og mørkaste tida av vinteren er no snart forbi (håpar eg)!



Nokre meter nedanfor drivhuset går den gamle eigedomsgrensa vår. No er gjerdet nedteke og eg ryddar kratt og tre litt no og litt då. Den øverste delen av den nye stykket er der plass til nokre frukttre som etter plana skal flyttast der til. Eg har nokre ståande på foreldra mine sin eigedom, men der er hjorten så fæl å rasere dei kvar haust at det er ikkje stas i det heile.
Plana er då å flytte desse trea ned til det nye stykke vårt når eg har fått rydda krattet og forhåpentligvis får jamne litt slik at eg kan slå det med klipparen.
Resten av det nye stykket er så kupert og bratt at det nyttar ikkje å slå med klippar. Der får eg plante til med div. busker og lage stiar og tråkk slik at ein i allefall kan ta seg fram med trillebår og liknande reidskap om nødvendig.
Ting tek tid - iallefall når ikkje helsa er som den skal. Eg har iallefall nok å styre med dei dagane eg har ork til å holde på ei økt eller to.



Her er eit parti frå det nye stykket vårt, bildet teke i fjor fjø eg starta rydding av kratt og runnar.
Ikkje så mange vekene no til kvitveisen står i full blomst i bakkane igjen.

torsdag 2. februar 2012

Kyndelsmesse - Soldagen som vart sådag





Du store mi tid kor lenge det er sidan eg har skrive noko i bloggen min.... jaja, det står då til liv her óg sjølv om aktiviteten ikkje akkurat er på topp.

Idag 2. februar er det kyndelsmesse etter gamal tidsreikning, og den dagen er fyrste dagen vi skal ha sola inn stoveglaset her på Nordåker, men kva skjer? Jau, etter mange flotte og klåre dagar i det siste fant overgartnaren det for godt å la det lave ned med snø. Eller rettare sagt drive, for snøen kjem for det meste sidelengs, legg seg på eine sida av treleggen og den andre sida er mørk og rein.

Idag tidlleg var hagen min arena for eit hyggjeleg treff - 10 svarttraster såg eg på bakken samtidig som tok føre seg av litt brød og matrestar eg hadde lagt frå meg til trastene. Så mange traster på ein gong kan eg ikkje hugse å ha samla samtidig og det var svært gledeleg. Svarttrasta er nemleg den fuglen eg set mest pris på av alle pga. den vakre songen. Tok bileter, men det var ikkje mulig å få alle ti i fokus samtidig så eg får klare meg med nokre av dei samla.
Eg gled meg iallefall til ut i mars når songen frå trasta atter tonar morgon og kveld.



Så lyst på vår fekk eg i dag at eg tok fram kaktusfrøa mine og sådde dei. ;)

For mange år sidan hadde eg ei forholdsvis stor samling kaktus, ca 200 etter det eg hugsar, men av forskjellig årsaker vart den hobbyen avslutta og alle (nesten alle) kaktusane "gjekk på dungen" for ca 20 år sidan. :(

- Etter som tida har gått har angeren teke meg og bare vorte sterkare med åra, og etter "massiv påverknad" har eg no teke steget og kjøpt meg kaktusfrø og startar oppatt!!!! :D

No angrar eg veldig på at eg den gong selde det flotte kaktusleksikonet mitt - på størrelse og tjukkelse med ein 1600-tals bibel.
Den inneholdt beskrivelse av ca 4000 forskjellige artar ( om eg ikkje hugsar feil), der var det også utruleg mange flotte bileter både av kaktus i kultur og i naturen og ikkje minst synonym til dei forskjellige artane. Kaktusfamilien har som mange andre plantefamiliar vore omrokkert mange gongar og artar flytta frå eine slekta til den andre, oppdelt og flytta fram og tilbake så det kan være nokså forvirrande av og til å halde rede på kva som er same arten å ikkje - ikkje minst i det ein finn på nettet.

Det er slektene Notocactus, Ferocactus og Parodia eg har skaffa meg frø av i år.
25 forskjellige av desse tre kaktusslektene fekk eg tak i frå Kakteen-Haage i Tyskland - eit gamalt og velrenomert kaktusfirma som har vore i drift sidan 1685.
Eg vart litt overraska då eg fekk varsel om at eg hadde betalt inn for lite, men årsaka var at eg måtte ha Phytosanitær-sertifikat noko eg ikkje trudde var nødvendig med kaktusfrø.

Notocactus og Ferocactus har ofte svært vakre tornar i fine fargenyansar, medan Parodia er ein av dei som er lettast å få i blomst. Ikkje det at Notocactus og Ferocactus er vanskelege å få i blomst heller med rett stell, men det kan variere litt frå art til art.



Etter råd frå ein erfaren kaktussamlar eg har kontakt med, sådde eg frøa i barnematglas.
Eg har brukt ei toppa spiseskei med såjord iblanda litt ekstra olivinsand med ei teskei ekstra olivinsand på toppen. Deretter dusja eg lett og sette lokk på glasa.




Dei eg ikkje har lokk til brukar eg "gladpack plast" så held det seg fuktig til frøa har spirt og hugsar eg ikkje feil spirer dei fleste kaktusfrøa innan få dagar . Vert det for fuktig i kammeret er det bare å ta av lokket ei stund og la den overflødige fuktigheta dampe vekk.





Då er det bare å vente på spiring. - Kikke, glytte og sjå kva art som vert den fyrste til å vise seg på overflata i form av ein liten grøn spire som ser ut som ein Y.
Sidan kjem det små, lyse børster som utviklar seg til torner med tida. Kaktus er ein spennande plantefamilie og mykje meir variabel enn det dei fleste trur som ikkje har stifta nærare bekjentskap anna enn med dei som vert tilbydde no og då i blomsterbutikkar og daglegvarehandelen.

Så til slutt må eg takke den som har sponsa meg med barnematglas. Kjekt å ha familie med småbarn som kan gje ei hjelpande hand når "gamleonkelen" får så-ånda over seg og treng ekstrautsyr! :D

Hehe... måtte le då eg henta posen med barnematglas.
- Eg hadde ikkje fortalt kva eg skulle bruke dei til, bare spurt om ho kunne ta vare på ca 20 glas for meg. Då eg fekk posen spurte ho om eg skulle bruke dei til å så i.... - Jau, eg måtte medgje at det var eit såprosjekt på gang... " Tenkte eg det ikkje!" repliserte ho....

Hihi skal seie dei kjenne meg godt.... ja kva ellers skulle eg ha brukt dei til ...? ;)