fredag 18. mai 2012

Aurikkelblomstring -


Dagen i dag skal visst markerast som "Fascination of Plants Day", og ei av dei planteslektene eg har aller størst fasinasjon for er Primula og då i særleg grad hageauriklar "(Primula x pubescens). Etterkvart har eg erverva meg mange forskjellige variantar i forskjellige fargar og nyansar av fargar. Nokre av dei har eg bytta til meg, men dei fleste har eg frøsådd og då veit ein ikkje kva som openbarar seg når den fyrste blomen opnar seg, så det er spennande dagar for eg har enno ein del fyrstegangsblomstrande som eg ventar på.
Denne trur eg er ein "Konkel-aurikkel" ...


Denne brune med gylne kantar fekk eg av ei eldre dame i  nabobygda for over 20 år sidan
Dei siste tre variantane over her ser nokså like ut, men dei har alle forskjellig senter når ein studerer dei nærmare.


Denne sorten har forholdsvis små blomster og er meir "klokkeforma" enn vanleg.
Her er ein fyrstegangsblomstrande av året som eg var svært nøgd med ettersom eg ikkje hadde lyseblå variantar frå før.

Denne blågrå varianten syns eg er vakker
Dei gule hageauriklane er eg spesielt glad i. Eg har observert at dei aaller fleste gule har sterkare og betre duft enn mange av dei andre. Auriklar duftar DEILIG!!!!!!! 
Eg har nokre kvite og, denne kvite er den einaste fylte aurikkelen eg har foreløbig. Skal eg være heilt ærleg syns eg dei enkle er finare.
Ikkje alle auriklar er like lette å ta bilder av. Denne var ein vriompeis i så måte, men omsider fekk eg eit bilde som eg tilslutt let gå gjennom "sensuren". Denne har nesten svarte blomster  som ikkje foldar seg heilt ut (blomsterforma minner litt om P. veris) og sjølve blomsten er nokså liten - ein spesiell variant som blomstrar for fyrste gong i år.


Når eg skriv dette har eg fortsatt ein del auriklar som ikkje har blomstra enno, og nokre variantar som ikkje var samarbeidsvillege mht. bildekvalitet. Om komande veke kjem med betre veir og temperatur vonar eg at fleire variantar dukkar opp så eg får ta eit oppfølgingsinnlegg om det skulle dukke opp noko nytt.

Ein av sortane eg har hatt i mange år har hjorten lagt sin elsk på denne vinteren og akkurat den gruppa var beita heilt ned og delvis nappa opp så stubbane låg opp på jorda tidlegare i vinter. Kvifor den valgde seg ut akkurat den gruppa er uvisst, men det kan tyde på at den sorten hadde smak/lukt som hjorten sette pris på.

Eg har og nokre showauriklar som har blomstra i drivhuset tidlegare i vår i drivhuset. For litt sidan oppdaga eg at mange av dei har fått rotlus, dei må eg behandle på eit eller anna vis så ikkje rotlusa sprer seg til andre drivhusplantar. Heldigvis stod desse for seg slik at fare for spredning til andre plantar ikkje skla være fare for.

mandag 14. mai 2012

Litt av vårblomstringa på Nordåker

Ja det er på høg tid med ei oppdatering av bloggen igjen.
Dagen idag er prega av det ein meir kan kalle "ei haustanatt" enn ein vårdag midt i mai månad.
Kraftige vindkast så det knakar i veggane til tider og ditto regn som piskar sidelengs er ikkje maiveir vi likar. Eg var bekymra for Peonane mine som er blitt nokså høge no i morgontimane idag, men etter ein rask sjekk kunne eg stadfeste at dei foreløbig er i god behald.
Eg har merka meg at i år er den vanlegvis tidlegaste Peonen, P. veitchii er nokså sein i utviklinga i forhold til dei andre som er kommme mykje lenger i utvikling.

Så får eg presentere eit lite utvalg av dei plantane som blomstrar i hagen min nett no. Alle bilda er teke for ei veke sidan, men det er dei siste oppdaterte bilda eg har.

Darmera peltata (Peltiphyllum peltatum) er ein plante som kjem med blomster før blada kjem (blada på bildet tilhøyrer ballblomen (Trollius) som står like ved.  Denne planten tilhøyrer Sildrefamilien og veks i woodlandområder i vestlege Nord-Amerika. Blada vert forholdsvis store og dekker eit godt areal. På dette bildet som er omlag ei veke gamlat har blomsterknoppane såvidt begynnt å opne seg.
Fotblad  -  Podophyllum hexandrum (P. emodi) blomstrar fint no. Den har sitt opphav fråHimalaya
Det spesielle med den er at blomsten kjem på toppen av kvar blad og utover sommaren utviklar det seg ei frukt som vert hengande under bladet. Fruktene liknar på paprika, raud på farge og skal visstnok være etande. Dei svarte frøa som er inne i fruktene er lette å så og dei kan sjølvså seg i bedet dersom dei får lov til det. 






Den kvite soleihoven Caltha leptosepala er ein slektning til vår heimlege Soleihov (C. palustris) som veks vill på fuktige stadar, gjerne langs bekkar og små elvefar og sumpmarker. Her blomstrar begge artane nett no. C. leptosepala veks opprinnelig i vestlege Nord-Amerika frå Alaska til New Mexico  og ser ut til å trivast godt her og. Denne fekk eg som prikleplante i fjor eller året før meinar eg.

Også vår heimlege Caltha palustris blomstrar nett no, dette er ein fylt kultivar som heiter 'Muliplex' og er svært blomsterrik.
Blandt andre i Soleifamilien i tillegg til ymse former for kvitveis har eg også ein gulveis som blomstrar no, nokre av blomstrane er enkle og nokre er halvfylte. Tua legg på seg litt for kvart år og ser ut til å trivast godt i bedet under eit av dei store morelltrea våre. 
Primula har eg mange av som blomstrar no - ei av plantelsektene eg set mest pris på av alle. Denne har eg fått som prikleplante for nokre år sidan som Primula aff. urumiensis.
Primula denticulata - Kuleprimula finst i mange fargar, denne lyser godt opp.
Blandt tulipanane er det denne sorten som eg trur heiter 'Pinoccio' som tek seg best ut, dei høgare Darwintulipanane i raudt og gult eg har i eit anna bed får bra med juling idag i vindkasta.
Rhododendron 'Baden Baden' som dei site åra har starta blomstringa siste dagane i april er i år tilbake i "gamleruta" dei hadde for 15-20 år sidan med å være på topp kring 17. mai.
Her er eit bilde av hypertufatrauet mitt som er beplanta med Primula didyma  (lilla blomst til venstre), Sedum og .Androsace. Ikkje noko godt bilde, men det var det eg hadde for hand. Takløken har hatt det for vått i vinter så den må eg vel plante på nytt i trauet.
Frittillaria er ei planteslekt som fasinerar meg og eg har frøsådd ei rekkje artar. Ikkje alle av dei har eg hatt like god suksess med, men Fritillaria pallidiflora (over) og F. tubiformis (under) er to av dei som ser ut til å like seg godt i skuggen av svarthyllen der eg har plassert dei.
I tillegg til mange blomstrande plantar, har eg nokre som eg kun betraktar som bladplantar sjølv om også dei og kjem med blomster som eg ofte klipper vekk. Her er det Barbarea som har eit fargerikt bladverk, men blomsterstanden kan eg "styre meg for" så den klipper eg vekk og får oppatt ny bladvekst seinare.


Ellers har eg merka meg  som nokså uvanleg at den store bøka vi har på garden var nesten like tidleg ute med bladsprett som bjørka i år. No er heile heile bøka grøn og dei andre bøkene i området har bare såvidt begynnt å vise grønt.... eg undrast på kva grunnen til det kan være.