mandag 11. oktober 2010

Druehausten og turgåing

Litt av utsikta frå "kvilebenken" i Nipsene der mine daglege turar har sitt endepunkt.




No i det siste har vi hatt mange gode stunder med heimelaga druer frå drivhuset. God kvalitet på druene vart det i år i forhold til i fjor då det meste av druene rotna vekk i det svært fuktige veiret vi hadde då.
Den gulgrøne sorten heiter Himrod og er søte og gode dersom dei får henge til dei er godt modne. Problemet er ofte sprekking med påfølgane soppangrep som sprer seg raskt så ein må passe på kvar dag og plukke vekk så snart ein der ei drue som får brunfarge.


Den andre sorten eg har veit eg ikkje namnet på, men det er nok ei typisk vindrue med tjukt skal og inneheld nokså mykje syre og bittersmak. Ikkje alle druene like mykje, nokre kan tom. være nokså gode på smak. Eg for min del held meg til dei gulgrøne ettersom eg får plage med magesyra ved å ete dei blå, men vakre er dei både i skåla og i taket i drivhuset! ;)




Ellers har eg hatt mange fine skogsturar i finveiret i det siste på mi faste rute langs skogsvegen på eit lite stykke av "Nordsjøløypa" som vart opna her i bygda tidlegare i sommar.


Parti frå skogsvegen der eg går tur. Fjellet i bakrunnen heiter Troda (eller Storetroda) og er 954 moh. - eit populært turmål for mange både sommar og vinter.

Langs skogsvegen er det mykje og mangt å studere, som steinar og berg pent dekorerte frå naturen si side med ymse slags mose og lav. Som det berget på bildet over .....

....eller i fuktige grøftekantar der torvmosen lyser mot oss i og er slett ikkje mindre prydeleg enn mange plantar ein plantar i hagen. Likeeins med desse moseartane som veks side om side på bildet under. Den mørk grøne heiter bjørnemose, men den andre arten veit eg ikkje namnet på.
Kansje nokon av lesarane mine kan gje meg eit hint ? ;)

På "endestajonen" på turane mine er det utplassert ein benk i tilknytting til "Nordsjøløypa" og der sit eg og nyt utsikta (det øverste bildet) før eg vender nasa heimover igjen.
Ikkje så veldig lang tur, men lang nok for meg i den situasjon eg er no. Det gjer iallefall godt både for kropp og sjel å gå tur, og godt å ha eit mål for turen.
Også bildet under har eg teke frå der min endestasjon er på dagsturane mine. Vi ser fjorden innover mot Nordfjordeid.

God haustferie til dei som har det denne veka og nyt hausten og fargane dei som har høve til det.

onsdag 6. oktober 2010

Hoya - Porselensblomst


Hoya er ei spennande planteslekt der den mest kjende er Hoya carnosa eller Voksblomst som den vert kalla på norsk. Det er lettstelte plantar som tåler godt at eigaren reiser frå dei ei stund eller tillet seg å "gløyme " dei ei stund.
Vi har hatt Hoya i våre glaskarmar i fleire omgangar, men dei vert av og til angripne av ullus og skjoldlus og då ryk dei rett ut om vi ikkje klarar å få bukt med problemet.

No har vi hatt ein art her eit par år som eg trur er ein Hoya carnosa 'Compacta'
Den veks seint, har "skrudde" blad og hadde nok heilt sikkert teke seg bra ut som hengande om den hadde hatt meir enn desse to rankane vårt eksemplar har.
Vi har plassert den i selskap med ei due og der ser den ut til å like seg for no kvitterer den med ein blomsterklase. Godduftande som den er (særleg om kvelden) er det meir enn bare pryd for auga.
I drivhuset har eg hatt ståande ei potte med ein variegert sort av Hoya carnosa, stiklingar tekne frå dattera vår sin plante i Valdres. Ein plante ho fekk av oss for to og eit halvt år sidan då vi var på besøk der.
Den var det no på tide å ta i hus for eg har ikkje varme i drivhuset mitt.
Den er meir av den klatrande sorten når den fyrst kjem i gang og kan etterkvart dekke eit nokså stort areal, eller ein kan lage eit espalier til den og feste den til det - vi får sjå etter kvart som den veks til.



For mange år sidan hadde eg eit flott eksemplar av Hoya bella - liten voksblomst som eg fekk av mormora mi. Den misste eg dessverre under eit stort ullusangrep, men den ynskjer eg meg igjen. Ein virkelig flott Hoya med rik blomstring og godduft som kan fylle eit heilt rom.